Edelstener

Edelstener blir ofte varmet opp før og/eller etter sliping, eller behandlet med en fargeløs substans for å fremheve glansen. Under kan du lese mer om noen av de vanligste edelstener i smykker.

Safir
Navnet safir (gr. ‹‹blå››) ble tidligere brukt på forskjellige stener. I antikken og delvis inn i middelalderen betegnet man dagens lasursten (lat. Lapis lazuli) for safir. Rundt 1800 kom man frem til at safir og rubin er edelstener dannet av mineralet korund. Først var det bare den blå varieteten som fikk navnet safir, korunder med andre farger (bortsett fra røde) fikk spesielle, delvis villedende navn som f.eks. ‹‹orientalsk topas›› for gul korund og orientalsk peridot for den grønne varieteten. I dag betegnes alle ikke-røde korunder med edelstenkvalitet safir. Røde varieteter kalles rubin. Safirens forskjellige farger kjennetegnes nå ved hjelp av en fargebetegnelse som f.eks. grønn safir og gul safir. Navnet safir uten tillegg betegner alltid bare den blå korunden. Den fargeløse safiren kalles hvit safir eller Leukosafir (gr. ‹‹hvit››), oransjegul safir Padparadsja (singalesisk ‹‹Lotusblomst››).

 

 

 

Agat
Navnet agat er avledet fra elven Achates på Sicilia (sannsynlig funnsted i antikken). Det er usikkert om dette er en gammel betegnelse på nåtidens elv Dirillo sørøst i landet. Agat er en stripete kalsedon som av og til er isprengt med noe opalsubstans. De enkelte båndene kan være både mer eller mindre ensfarget eller flerfarget, og finnes i alt fra fargeløst til hvitt, grått, gråblått, brunt, gult, rosa, rødt eller svart, og kan være ugjennomsiktig til nesten helt gjennomsiktige. De fleste agater er gjennomskinnende i tynne skiver.

 

 

 

Opal
Det spesielle med denne edelstenen er den regnbueaktige glansen som forandrer seg etter synsvinkel. Denne glansen skyldes at stenen til dels inneholder små kuler av mineralet kristobalitt som fører til refleksjoner. Opal er strengt tatt ingen amorf substans fordi den alltid inneholder noe vann, innholdet av vann varierer fra lite til 30%. Stenen kan miste vann med tiden, og da oppstår det sprekker og den opaliserende effekten avtar. Sprekkene forsvinner ved å fukte stenen med olje eller vann, men dette er kun av midlertidig varighet. Aldringsprosessen kan forhindres ved å oppbevare stenen i fuktig bomull, dette vil også få frem mer av fargespillet.

 

 

Rubin
Rubinen har fått navnet sitt fra den røde fargen (lat. rubens). Den tilhører korundgruppen og er en av de mest verdifulle edelstenene. Den fargegivende substansen er krom (rød) og også av og til jern (brunlig). Fargen avhenger av funnsted, men man kan ikke bestemme opprinnelse på bakgrunn av fargen. Den mest ettertraktede rubinfargen er den røde med et blålig skjær. Dette er den såkalte dueblodfargen. En rubin kan være alt fra gjennomsiktig til helt ugjennomsiktig. Fargefordelingen er ofte uregelmessig, stripete eller flekkete. Er stenen av dårligere fargekvalitet, er det mulig å oppnå en bedre farge ved å brenne stenen. I rå tilstand er rubinen stump og flekkete, i slipt tilstand glinser den nesten som en diamant. Rubinen er da også det hardeste mineralet etter diamant (1/140 hard). Ved sliping av stenen må det tas hensyn til at hardheten er forskjellig i de ulike retningene.

 

 

 

Lapis lazuli
Lapis lazuli (arab.-lat. ‹‹blå sten››) er en smykkesten som hovedsakelig består av mineralet lasuritt og varierende mengder av andre mineraler som kalsitt, sodalitt og pyritt. Den er lite motstandsdyktig mot trykk, høye temperaturer, syrer og såper. Stenen har en glassaktig til fettaktig glans, og fargen kan være alt fra jevnt fordelt (best kvalitet) til stripete og flekkete. Lapis fra Chile og Russland med et tydelig preg av hvitaktig kalsitt er mindre verdifull. Fint fordelt pyritt derimot blir ansett som et tegn på ekthet, men det må være i riktig mengde, for mye pyritt vil nemlig gi stenen en grønn fargetone som er lite tiltalende.