Informasjon om smykker
Hva bør du tenke på når du skal kjøpe smykker? Her finner du nyttig informasjon om diamanter, perler, edelstener og edle metaller.
Diamanter
Diamanten har fått navnet sitt fra sin hardhet (gr. adamas: den uovervinnelig). Den er det hardeste av alle stoffer (140 ganger hardere enn korund), og kalles derfor ofte evigvarende. Diamantens hardhet er forskjellig på de enkelte krystallflatene. Dette gjør at en diamant kan slipes med diamant (eller diamantpulver som inneholder ulike hardheter).
Edelmetaller
Ekte smykker lages av ulike materialer. De viktigste grunnmaterialene er edelmetaller. Dette er metaller som selv ved høyere temperaturer ikke inngår noen forbindelse med oksygen, dvs. at de hverken oksiderer, ruster eller anløper. Disse egenskapene finner man hos gull, platina, sølv, og også hos platinametallene rhodium og palladium som er av mindre betydning for smykkeproduksjonen.
Gull
Gull er det mest elastiske av alle edelmetaller. Det kan valses til blad med en tykkelse på 0,0001 mm. 1 g fint gull kan trekkes til en tråd med en lengde på 2 km. Rent gull er altfor mykt for smykkeproduksjon, og derfor legeres det før videre behandling, dvs. at det blandes med hardere metaller som f.eks. sølv og kobber. Andelen gull som kreves for at et materiale kan kalles for ekte gull, varierer fra land til land. I Norge er den laveste andelen 375. Noen av smykkene som selges hos Klingel inneholder 333 tusendeler gull.
Sølv
Akkurat som gull er også rent sølv et svært mykt og formbart edelmetall, og må derfor legeres før det brukes til smykkeproduksjon. Det legeres som regel med kobber. I Norge må sølvsmykker ha et minsteinnhold på 83 % sølv (stemplet 830 S), mens sterlingsølv inneholder 92,5% sølv (stemplet 925 S). Av alle edelmetaller har sølv størst elektrisk ledeevne. Sølv har også en bakteriedrepende virkning, og brukes derfor ofte som bestikk. Sølv anløper, dvs. at det reagerer med svovelinnholdet i luften. Det mørke overflatebelegget som da dannes, fjernes med sølvpuss. En lukket oppbevaringsboks for sølvtøy med et spesielt innvendig materiale forhindrer at sølvet anløper. Sølv kan også oppbevares i spesielle poser av tekstil eller plast som skal motvirke misfarging.
Platina
Platina er det tyngste, reneste, hardeste og mest sjeldne av alle edelmetaller. Først for ca. 200 år siden begynte man å bruke platina i fremstillingen av smykker. Platina kjennetegnes først og fremst av sin motstandsdyktighet. Metallets materialtetthet og seighet gjør det særdeles slitesterkt, men samtidig svært formbart. 1 g platina kan uten problemer trekkes til en tråd på 2 km. Platina har lav varmeledeevne, og formen forandres derfor ikke selv ved store temperaturforskjeller. Platina er resistent mot kjemikaler og tåler selv de mest aggressive syrer. Kongevann med en temperatur på 70 °C eller høyere løser imidlertid opp platina.
For smykkeproduksjon legeres platina med 5% andre metaller (som regel kobber, kobolt eller palladium) og stemples PT 950. Denne renheten gjør platina svært hudvennlig og egnet for allergikere. Materialfastheten gjør at platina er godt egnet for innfatning av edelstener. Platinaets matte glans fremhever dessuten edelstenenes skinnende overflate.
Perler
Ved kjøp av smykker med kulturperler er følgende 5 punkter av betydning:
Størrelse
Størrelsen på Akoya-perlen, som er klassikeren blant perler, er i dag som regel på 3-10 mm i diameter. Prisen på perler stiger i takt med størrelsen, så fremt de andre kvalitetskriteriene er konstante.
Farge
Perlens farge bør passe til hudtypen til den som skal bære smykket. Hvite og hvitrosafargede perler er mest ettertraktet, og den store etterspørselen bestemmer prisen. Hvis du ønsker å kjøpe et langt perlekjede, eller du har en svært lys hudtype, anbefaler vi å kjøpe perler med en champagnefarget tone, selv kremfargede perler eller perler med en grønn undertone kan være et godt kjøp da.
Glans
Ved kjøp av perlesmykker er perlenes glans viktigere enn form, farge og størrelse. Glans er perlens evne til å reflektere lyset og avhenger av tykkelsen på perlemorslaget og kvaliteten på overflaten. Jo mer glans, desto vakrere og mer holdbart er et perlesmykke.
Form
Tidligere skulle en perle helst være rund. Dette blir ikke lenger ansett som så viktig. Akkurat som moten ellers er individualitet et viktig stikkord, og perlen kan gjerne ha en annen form enn den klassiske runde formen. Nå er det glans og overflate som teller mest.
Overflate
Bedømmelsen av overflaten er noe som bør foretas av en fagekspert. Små uregelmessigheter kan være av betydning for perlens verdi, men er samtidig typisk for dette naturproduktet. Tykkelsen på perlemorslaget er av stor betydning ved kjøp av perlesmykker, og her er det viktig å ikke inngå noen kompromisser, selve kjernen i en perle har nemlig ingen glans i seg selv.
Stell av perler
For at perler skal holde seg vakre og bevare sin glans, er det viktig å behandle dem med omhu. Den naturlige overflaten bør beskyttes mot spray, parfyme og kremer, og heller ikke komme i kontakt med sminke. Hudens svette kan også tære på perlesubstansen, og derfor er det lurt å tørke av perlekjedet ditt etter bruk. Dette gjør du ved å tørke forsiktig av perlene med en myk klut.
Perlesmykker bør oppbevares for seg i et mykt etui eller i en tøypose for å unngå riper i overflaten. Perler bør ikke utsettes for direkte sollys og heller ikke brukes ved bading. Det er hverken bra for perlene eller for tråden hvis det er dreier seg om et perlekjede. Du bør få en gullsmed til å se over perlekjedet med jevne mellomrom. Tar du hensyn til disse rådene, vil du ha glede av perlesmykkene dine i lang tid fremover.
Edelstener
Edelstener blir ofte varmet opp før og/eller etter sliping, eller behandlet med en fargeløs substans for å fremheve glansen. Under kan du lese mer om noen av de vanligste edelstener i smykker.
Safir
Navnet safir (gr. ‹‹blå››) ble tidligere brukt på forskjellige stener. I antikken og delvis inn i middelalderen betegnet man dagens lasursten (lat. Lapis lazuli) for safir. Rundt 1800 kom man frem til at safir og rubin er edelstener dannet av mineralet korund. Først var det bare den blå varieteten som fikk navnet safir, korunder med andre farger (bortsett fra røde) fikk spesielle, delvis villedende navn som f.eks. ‹‹orientalsk topas›› for gul korund og orientalsk peridot for den grønne varieteten. I dag betegnes alle ikke-røde korunder med edelstenkvalitet safir.
Røde varieteter kalles rubin. Safirens forskjellige farger kjennetegnes nå ved hjelp av en fargebetegnelse som f.eks. grønn safir og gul safir. Navnet safir uten tillegg betegner alltid bare den blå korunden. Den fargeløse safiren kalles hvit safir eller Leukosafir (gr. ‹‹hvit››), oransjegul safir Padparadsja (singalesisk ‹‹Lotusblomst››).
Agat
Navnet agat er avledet fra elven Achates på Sicilia (sannsynlig funnsted i antikken). Det er usikkert om dette er en gammel betegnelse på nåtidens elv Dirillo sørøst i landet. Agat er en stripete kalsedon som av og til er isprengt med noe opalsubstans. De enkelte båndene kan være både mer eller mindre ensfarget eller flerfarget, og finnes i alt fra fargeløst til hvitt, grått, gråblått, brunt, gult, rosa, rødt eller svart, og kan være ugjennomsiktig til nesten helt gjennomsiktige. De fleste agater er gjennomskinnende i tynne skiver.
Opal
Det spesielle med denne edelstenen er den regnbueaktige glansen som forandrer seg etter synsvinkel. Denne glansen skyldes at stenen til dels inneholder små kuler av mineralet kristobalitt som fører til refleksjoner. Opal er strengt tatt ingen amorf substans fordi den alltid inneholder noe vann, innholdet av vann varierer fra lite til 30%. Stenen kan miste vann med tiden, og da oppstår det sprekker og den opaliserende effekten avtar. Sprekkene forsvinner ved å fukte stenen med olje eller vann, men dette er kun av midlertidig varighet. Aldringsprosessen kan forhindres ved å oppbevare stenen i fuktig bomull, dette vil også få frem mer av fargespillet.
Rubin
Rubinen har fått navnet sitt fra den røde fargen (lat. rubens). Den tilhører korundgruppen og er en av de mest verdifulle edelstenene. Den fargegivende substansen er krom (rød) og også av og til jern (brunlig). Fargen avhenger av funnsted, men man kan ikke bestemme opprinnelse på bakgrunn av fargen. Den mest ettertraktede rubinfargen er den røde med et blålig skjær. Dette er den såkalte dueblodfargen.
En rubin kan være alt fra gjennomsiktig til helt ugjennomsiktig. Fargefordelingen er ofte uregelmessig, stripete eller flekkete. Er stenen av dårligere fargekvalitet, er det mulig å oppnå en bedre farge ved å brenne stenen. I rå tilstand er rubinen stump og flekkete, i slipt tilstand glinser den nesten som en diamant. Rubinen er da også det hardeste mineralet etter diamant (1/140 hard). Ved sliping av stenen må det tas hensyn til at hardheten er forskjellig i de ulike retningene.
Lapis lazuli
Lapis lazuli (arab.-lat. ‹‹blå sten››) er en smykkesten som hovedsakelig består av mineralet lasuritt og varierende mengder av andre mineraler som kalsitt, sodalitt og pyritt. Den er lite motstandsdyktig mot trykk, høye temperaturer, syrer og såper. Stenen har en glassaktig til fettaktig glans, og fargen kan være alt fra jevnt fordelt (best kvalitet) til stripete og flekkete. Lapis fra Chile og Russland med et tydelig preg av hvitaktig kalsitt er mindre verdifull. Fint fordelt pyritt derimot blir ansett som et tegn på ekthet, men det må være i riktig mengde, for mye pyritt vil nemlig gi stenen en grønn fargetone som er lite tiltalende.
