15. oktober 2019 | lese tid: 3 minutter

Nå er den her igjen. Den som dukker opp igjen hvert eneste år, men som likevel kommer som et sjokk på mange av oss. Nok en gang må vi bare konstatere at sommeren er over for denne gang. Noen hilser høsten velkommen og gleder seg til å hente frem de gode og myke strikkegenserne sine. For dem er det en glede endelig å kunne skape en lun stemning i hjemmet med et hav av levende lys når høstmørket senker seg. Men det finnes også de som ikke lengter etter det mørke halvåret og som merker det direkte på kroppen. Høsten kan nemlig få noen mennesker til å føle seg dårlig, ja, den kan til og med utløse depresjon hos enkelte. Da er det viktig å huske på at vi alle kan føle oss dårlige i enkelte perioder. Tøffe perioder kommer og går, og det er helt normalt. Den hårfine balansen mellom vanlig nedstemthet og sykelig depresjon er vanskelig å definere, og ofte merkes det ikke før skaden er skjedd at man har gått fra vanlig nedstemthet til noe som er verre og sykelig. Høstdepresjon er en helt reell diagnose som først og fremst skyldes at lyset forandrer seg. Hjernen vår reagerer nemlig mye på lys, og når det blir for lite lys, påvirker det vårt nivå av serotonin. Serotonin er det såkalte lykkehormonet som gjør at humøret vårt stabiliseres og får oss til å føle at vi har det bra.

Det kreves ingen hjerneforskning for å forstå det positive ved å være høstdeprimert. Ofte dreier det seg nemlig om en tidsbestemt nedstemthet, og allerede i februar begynner man bokstavelig talt å se lyset i tunnelen i takt med at det begynner å lysne ute.

I denne teksten skal vi belyse noen viktige punkter som det kan være smart å tenke på nå som vi står overfor den mørke årstiden. Vi vil ikke fronte noe så diffust som ”fra høstdeppa til høstpigg” ettersom man ikke alltid kan eller vil være like pigg eller ovenpå. Men det finnes antidepressive rutiner, væremåter og tankesett å ty til for å kunne takle en viss form for nedstemthet som man kan befinne seg i iblant.

Mosjon

Ja, det er og kommer alltid til å være et tilbakevendende faktum i livet. Trening er ikke bare bra for å styrke musklene eller systemet generelt, den har også en svært god effekt på hjernen vår. Signalsubstansene dopamin og serotonin produseres av trening og uten å bli altfor innviklet kan vi konstatere at: Beveg deg! Gå tur, løp, sykle, dans og tren!

Si nei

Våg å si nei til ting som stresser deg eller som du ikke har lyst til. Gjør ikke ting bare for andres skyld, men tenk følgende: Tenk på deg selv, og ikke ta på deg for mye annet.

Gled deg over lyset

Pass på å utnytte det lille lyset som finnes, og tilbring så mye tid som mulig utendørs. Når du oppholder deg i naturen går kroppen din over i en avslappet modus som kalles “rest and digest”. Dette er den rake motsetningen til den modusen vi havner i ved stress og som kalles “fight or flight”. Når vi havner i den tilstanden stenger kroppen av alle funksjonene som ikke er vesentlige der og da, blant annet immunforsvaret.

Behov for hvile eller aktivitet?

Hold øye med trettheten din. Den er nemlig ikke alltid et tegn på at du trenger mer søvn. Av og til kan den nemlig også være et tegn på at du trenger aktivitet, og ikke mer hvile. Hvis du er deprimert, vil kroppen din si til deg at du må hvile. Har du sovet 7-9 timer om natten, så er det absolutt nok, selv om du kanskje kan føle deg helt pumpet. Ved å sette i gang nye aktiviteter kan den onde tretthetssirkelen brytes, men frem til da blir du dessverre nødt til å ignorere ditt tretthetsmonster.

Si din mening
Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *