19. oktober 2018 | lese tid: 2 minutter

Jeg er glad i meg selv. Eller er jeg det? Jeg har i det minste prøvd å lære å elske meg selv hele mitt voksne liv. Det å lære å akseptere hvem jeg er, og å bli glad i meg selv, føles som et livslangt prosjekt.

Jeg kom til å tenke på dette under forberedelsene til I love me-messen. Jeg skal dit i høst for første gang sammen med det fantastiske Klingel-teamet.

Messen er et stort skjønnhets-, mote- og helsearrangement i Helsinki. I fjor hadde messen 58 000 besøkende. Selv om dette er et kommersielt arrangement, tror jeg det ligger en dypere mening bak det.

For meg føles det å lære å bli glad i meg selv som en livslang reise.

Jeg hadde normal vekt til jeg fikk barn, og siden den gang har jeg vokst etter min egen vekstkurve. Jeg har alltid vært høy og vokste raskt i ung alder. Jeg har blitt kalt hormonmonster og ku med fet rumpe. Dette har etterlatt arr på sjelen til den lille jenta inni meg, som fortsatt føler seg underlegen på grunn av sitt utseende. Jeg har aldri følt at jeg hører hjemme noe sted eller passer inn. Jeg har alltid skilt meg ut på en måte, som et utskudd, og det man legger merke til ved meg er størrelsen min.

I løpet av denne reisen har jeg gjort mye rart. Jeg har søkt anerkjennelse ved å gjøre andre til lags og har prøvd å få innpass ved å delta i ulike skjønnhetskonkurranser! Selv om denne reisen har vært lang, føler jeg meg fortsatt ikke klar. Selv om jeg har gjort fremskritt etter hvert som jeg er blitt eldre, så har jeg fortsatt ikke funnet meg selv.

Når er jeg glad i meg selv og føler meg selvsikker? I det store og hele liker jeg meg selv fordi jeg er glad i andre mennesker. Når det kommer til hverdagen, holder det at undertøyet sitter perfekt og dermed gir meg en god holdning. Det kan være en perfekt sminke, et antrekk jeg kler godt eller en ny frisyre. En gang var det en parfyme, som en venn tipset meg om. Når jeg ser på meg selv i speilet, prøver jeg å være snill og se meg selv med en venns øyne. For ingen venner har noensinne sagt til meg at jeg er fet eller stygg.

For meg faller det lett å si til en annen at hun er vakker, og da mener jeg det også. Jeg ser ikke størrelser, jeg ser mennesker. Vakre, enestående mennesker. Hvorfor skal det være så vanskelig å være snill mot seg selv?

På den kommende messen i Helsinki håper jeg å kunne snakke om mote, trender og den kommende party-sesongen – men også om en dypere betydning av selvtillit og det å være glad i seg selv. Hva betyr det for deg å elske deg selv? Jeg vil gjerne høre dine tanker og kommentarer i kommentarfeltet nedenfor.

 

 

 

 

Si din mening
Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *